Invasjonen av Ukraina kom overraskende på «vanlig folk». Ingen trodde at det skulle skje. Nå er det på Taiwan at verdens to supermakter ser hverandre i hvitøyet. Opptakten har vært aggressiv nok og ingen ser ut til å ville kaste kortene. Denne gang er begge atommakter, USA med 5 550 stridshoder og Kina med 350. Det er meir enn nok til å ruinere kloden. Kun en av statene har forbeholdt seg førstelagsretten, nemlig junaited state. Da er det denne staten som må legge om først.

Ikke bare «vanlig folk» er redde, men også USAs rikinger som har tjent grovt på kinesisk arbeidskraft i 30 år er redde for sine investeringer og muligheter. Det er jo galimatias at verdens to største økonomier oppfører seg som de gjør. Dette året har lært oss at det er våpenbruk som får gjelde når politikerne ikke evner diplomatiets kunst.

Norge vart ikke angrepet av Sverige i 1905 fordi mange nok organisasjonsmennesker på svensk side sa ifra om at krig var uaktuelt. Blant vanlig folk var det like vanvittig at nabolandene lenger øst skulle skyte på naboen. Likevel endte de i ei floke som ingen nå kan forutse utgangen av. Er det da ikke på tide at politikere som har blitt for kjepphøge nå blir varsla om at dette kan ikke få fortsette? Media, edru politikere, diplomater, organisasjoner av alle slag sier fra om at krig ikke er dagens tema.

FNs generalsekretær Gutteres pekte nylig på alle de oppgaver som må løses. Deriblant var ikke spørsmålet om hvilket land Taiwan hører til. Det er et konstruert tema som kun er egna til å skape forvirring og yppe til unødvendig strid. Begrav stridsøksa og ta gjerne med alle atomvåpnene i samme grav. Så er det på tide å starte med de oppgaver som vanlig folk forventer: Klimaendringene, fattigdom, tap av biologisk mangfold, økende økonomiske forskjeller, pandemier og så videre. Dette er ikke en oppfordring, men et krav.