Visst kan Ranheim spise kirsebær

– Ranheim bygger i det store og hele på samme sportslige og kulturelle filosofi som RBK ble bygget på, men på noen punkter er det fortsatt litt å lære, skriver Otto Ulseth.
Foto: Vidar Ruud / NTB

– Ranheim bygger i det store og hele på samme sportslige og kulturelle filosofi som RBK ble bygget på, men på noen punkter er det fortsatt litt å lære, skriver Otto Ulseth. Foto: Vidar Ruud / NTB Foto:

Av
DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Lillestrøm, Tromsø og Sogndal har alt det som Ranheim mangler; økonomiske ressurser. Men RIL utfordrer dem i kampen om direkte opprykk fordi laget har mer av det som koster minst; offensiv spillstyrke.

Selv etter et skuffende resultat mot Strømmen, er det lov å beholde optimismen. For Ranheim viste seg fram fra sin aller beste side enda en gang, med bejaende angrepsspill.

Det kan faktisk bringe klubben tilbake til Eliteserien. Det vil i så fall være like imponerende, om ikke like overraskende som forrige gang. Historien om den moderne toppklubben Ranheim er fortellingen om klubben som overpresterer i sin ellevte sesong på rad. Den minner litt om det Rosenborg gjorde i Europa i en omtrent like lang periode.

Ranheim bygger i det store og hele på samme sportslige og kulturelle filosofi som RBK ble bygget på, men på noen punkter er det fortsatt litt å lære:

Det nytter ikke i det uendelige og helt uten forbehold å basere seg på godt angrepsspill. Det hender at motstanderen likevel får tak i ballen, og da må en kunne forsvare seg. Ranheim gjør fortsatt ikke det godt nok. Laget er sårbart for motstandere som Strømmen mandag; lag som legger seg lavt og satser på kontringer. Tempoet er for dårlig og avstandene for store.

Jeg tviler ikke på at Svein Maalen har sett det. Jeg forundres over at han og teamet ikke har klart å gjøre noe med det. Det blir ikke lettere i neste kamp, uten Christian Eggen Rismark, som er den som har ferdigheter til å binde sammen backrekka.

Dernest undrer jeg meg over de mange byttene fra kamp til kamp. Der tror jeg noe av årsaken ligger til at enkeltspillere varierer så mye i prestasjonene; de får ikke anledning til å spille seg sammen i faste relasjoner, selv om bevegelsene og retningslinjene er de samme uavhengig av hvem som spiller. Bodø/Glimt gjør det på en annen måte.

Den tilsynelatende vaklingen i laguttaket jeg har mest sans for, er den som tradisjonelt vil bli oppfattet som mest tvilsom: De stadig skiftene på keeperplass. Det ble gjort i RBK for 40 år siden, og på det engelske landslaget omtrent på samme tid, og nå altså i Ranheim, og i alle tilfellene er folk skeptiske. Jeg tror det fungerer, også i Ranheim.

Mot Strømmen tok det én omgang før Ranheim fikk ordentlig sving på angrepsspillet. Da produserte laget åtte gode sjanser, i én og samme omgang.

Om ikke annet fortjener et sånt lag all sympati.

Du skal ikke se bort fra at det ender med opprykk også.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken