Ytringsfrihetskommisjonens mandat var å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og den tilhører oss alle. Nå er utredningen sendt på høring. Hva er høring? Det er hverdagsdemokrati – en invitasjon til alle borgere om å si hva de mener i en kanal som beslutningstakerne våre leser. Høringer sikrer at du kan bruke stemmen din oftere enn gjennom stemmeseddelen hvert fjerde år.

Da lovforslag om vaksinesertifikat ble sendt på hastehøring, kom det over 10 000 høringssvar. Vi som elsker høringsinstituttet (det er ganske mange av oss faktisk), håper at også ytringsfriheten kan engasjere bredt. Etter at vi leverte, har diskusjonene om utredningen dreid seg mye om straffeloven § 185, hatparagrafen. Den er viktig, men det er det også mye annet som er. Her er tre temaer som jeg håper at folk og organisasjoner vil mene noe om.

1. Hva skal vi gjøre med måten ny teknologi påvirker ytringsfriheten og samfunnene våre på?

93 prosent av nordmenn bruker nettet hver dag. Til sammenlikning leser bare 22 prosent papiraviser. De store teknologiselskapene har over tid skaffet seg enorm økonomisk og politisk makt, tenk bare på hva Elon Musk kan gjøre med Twitter, eller hva Kina kan gjøre med TikTok. Den digitale utviklingen er eksponentiell, og teknologiselskapene beveger seg og sin makt sømløst over landegrenser. Derfor henger vi håpløst bakpå i våre forsøk på å regulere dem.

Den digitale utviklingen er bra for ytringsfriheten, fordi så mange flere stemmer slipper til, men byr også på en rekke utfordringer. I kommisjonen har vi har sett på spredning av falske nyheter og desinformasjonskampanjer, hat, hets og polarisering – for å nevne noe. Dette skaper utfordringer for politikkområder som sikkerhetspolitikk, utdanningspolitikk og personvern.

Det er ingenting enkelt med noe av dette, men et svar på mange av disse dilemmaene er åpenbart: Det er behov for nye reguleringer. Og de kommer. I løpet av det nærmeste året vil nye regler fra EU gjennomføres i norsk rett. De viktigste er kanskje Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) som enkelt forklart er EUs forsøk på sikre at demokratiene styrer tech-selskapene, og ikke motsatt.

Men hvordan regulerer man plattformenes aktiviteter uten at man også begrenser ytringsfriheten? EUs løsning har så langt, grovt sett, vært å stille krav til transparens, innsyn i algoritmer, klagemuligheter og kunnskap om effekter. Det er en god start.

Men hva mener Norge? Her trenger vi dere: Da DSA og DMA ble sendt på høring, kom det tre høringssvar. Vi håper flere blir med i høringsrunden om ytringsfrihetskommisjonens rapport.

2. Hvordan bedre ansattes ytringsfrihet?

Ansattes ytringsfrihet er viktig for at arbeidstakere skal kunne si det de vil, selvsagt – men like mye for at vi skal kunne høre dem. For de sitter jo ofte på viktig kunnskap som kan gjøre offentligheten mer opplyst – om det de jobber med, men også hva som ikke funker der de jobber. Ansattes ytringsfrihet kan begrenses, men den rettslige terskelen for slike begrensninger, er høy.

Mange spilte likevel inn til oss i kommisjonen at ansatte vegrer seg mot å ytre seg i kraft av sin stilling. Kanskje er det ikke reglene det er noe galt med, men kulturen på arbeidsplasser som kan være preget av omdømmetenkning og misforstått lojalitetsplikt som senker taket for hva det er greit å si.

Nøkkelen, sier kommisjonen, er derfor å jobbe med ytringskulturen, og har blant annet utarbeidet ni bud for ledere og for arbeidstakere. Kanskje har du andre bud? Del dem, da!

3. Hvordan kan vi gjøre ytringsrommet tilgjengelig for alle?

Innspillsmøtet som gjorde sterkest inntrykk på kommisjonen, handlet om funksjonshemmedes ytringsfrihet. Vår største minoritet møter helt andre typer utfordringer når de skal utøve sin ytringsfrihet enn andre. Et tap av deres stemmer, er et tap for alle. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lagde i år en rapport om temaet. Den viste flere utfordringer.

Noen er velkjente også for andre minoriteter: hatefulle ytringer, negative holdninger og stereotypier, frykt og selvsensur. Flere er imidlertid særegne. Funksjonshemmede får ikke tilstrekkelig tilgang til informasjon, de får ikke fysisk tilgang til de ytringsarenaer eller tilgang til det politiske liv. Kommisjonen peker på betydningen av universell utforming og tiltak i flere sektorer før økt tilgjengelighet og bedre representasjon. Har du andre forslag? La deg høre!

Kanskje er du uenig i at disse tre spørsmålene er viktigst? Kanskje synes du kommisjonens beskrivelse av de frie mediers rolle er svak, eller at kommisjonen har bommet på omtalen av den kunstneriske ytringsfriheten. Eller kanskje er det noe kommisjonen helt har glemt å behandle? Slå deg løs.

Det blir ikke bedre debatter enn de du bidrar til å forbedre. Som det følger Shabana Rehmans beste – og kloke – debattråd på side 23: «Offentligheten tilhører oss alle. Din stemme, uansett bakgrunn, posisjon eller utgangspunkt, er en del av vårt demokrati». Bruk den.