Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ikke en jernbane nord for Trondheim. Der har vi Meråkerbanen Trondheim – Storlien åpnet i 1881 og Nordlandsbanen Hell – Bodø åpnet til Levanger i 1902.
Men Trønderbanen da? For ganske lenge siden hadde NSB et lokaltogopplegg på strekningen fra Oppdal/Røros til Steinkjer. Det reisende publikum fikk etter en tid være med å gi navn til dette ruteopplegget. Og Trønderbanen dukket opp. Etter noen år ble dette opplegget avsluttet, men navnet Trønderbanen ble nå så skuffet at den «la under seg» allerede eksisterende strekninger. Den glemte imidlertid å ta med strekningen Lundamo – Trondheim.
Nok om det. I ettertid er det versert timesavganger, ja til og med halvtimesavganger på strekningen Trondheim – Steinkjer. Ja, elektrifisering til og med. Med bakgrunn fra etaten visste jeg at halvtimesavganger sånn uten videre ikke ville gå. Ser i Trønder-Avisa fra onsdag at en nå må begynne å sløyfe stopp på noen holdeplasser.
Dette er prøvd før og ble ikke særlig populært. Den mest populære og kanskje med flest reisende – Sykehuset Levanger – forsvant også. Jernbanetilsynet mente den var for farlig i og med at den lå i en kurve. Det andre momentet var jo bare sprøyt.
Egentlig har en på lokalstrekningen begynt i feil ende. En bane som var ny på begge sider av 1900 har vel gått ut på dato - den gang det var hesten og delvis okser som ordnet med frakting av steinmasser, og rallaren med sine håndredskaper skulle gjennom tunneler og skjæringer, så kan en ikke undres over at det er veldig mange trange og små kurver.
Hastighetssignalene viser med piler ned til både 60 og 70. Noen få og korte strekninger har 130 km/t.
Jernbanen kan så mye bedre om det hadde vært vilje. Veiutbygging ser ikke ut til å bli hefta av tunneler. Ei heller av dyrka mark. Det rare med veiutbygging er at det er der veiene er noenlunde bra fra før det bygges nytt. Smale veier i krappe svinger på smale hyller ved sjø og vann. Med livet som innsats er det greit nok?